Lærere som lærer av lærere øker læringen

Vi følger opp forskningen fra NBER — National Bureau of Economic Research — med en blodfersk studie om læreres læring. Forskerne har analysert de observerbare karakteristika hos lærerne, det vil si hvilken utdanning og kompetanse de har (og tilføres). Men til forskjell fra tidligere studier, som for øvrig viser klare sammenhenger mellom formell og faktisk kompetanse, har disse forskerne sett på sammenhengen mellom kollegaenes kompetanse og elevenes resultater.

Denne vrien lar seg gjøre i USA, der klasser i småskolen har en lærer hele året, samt standardiserte prøver. Dermed kan man relativt trygt konkludere med at kollegaene til denne læreren ikke har noen betydelig direkte tilgang til å “smitte” på lærerens elever.

I hvor stor grad læreren “lykkes” måles i denne studien av hvordan elevene hennes gjør det på standardiserte matte- og leseprøver, målt opp mot den predikerte verdien gitt disse elevenes hjemmebakgrunn.

Forskerne finner en betydelig positiv effekt på av kollegaenes kompetanse, spesielt for lærere som har lite erfaring. De varer over tid. Variasjonen i kollegakompetanse forklarer 20 % av elevenes “own-teacher effect“. Sammenhengen er altså overraskende sterk.

Den samme effekten kan også observeres hvis man ser bort fra kompetanse, og i stedet ser direkte på lærereffektivitet. Det gir en betydelig effekt på egne resultater å ha effektive kollegaer.

Den kvantitative innretningen på studien gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om hvorfor dette fungerer slik, og den gir derfor ikke svar på om det er direkte kollegalæring som ligger bak, eller om det er andre spill-over effects. En slik effekt kan være det sosiale presset for å prestere i en organisasjon der alle andre presterer.

Til sammen støtter dette sterkt teoriene om at skolen er en kunnskapsorganisasjon, der tilrettelegging for deling av kunnskap og erfaring bør ha høyeste prioritet. Litteraturen om lærende organisasjoner har pekt på at skoler med visse organisatoriske karakteristika har en mye større evne til å dele og utvikle kompetansen hos de ansatte. Disse skolene har hatt betydelig bedre resultater på mange områder. Det kommer derfor ikke som en overraskelse når disse dataene viser at kollegaene er avgjørende for lærerens prestasjoner og elevens læring.

Sterke indisier på kollegalæring, som denne artikkelen gir, stiller alvorlige spørsmål ved bruken av value-added-modeller på enkeltlærernivå. Slike modeller forutsetter at lærere ikke lærer av hverandre, noe som selvsagt ikke er sant. Tallene i denne artikkelen viser også at det er store effekter av kollegalæring.

Forfatterne av artikkelen mener også at disse tallene bør brukes som en advarsel mot å gi individuelle lønnstillegg. Hvis disse lønnstilleggene kobles til ren læringseffektivitet, utgjør de et insentiv mot å lære opp kollegaene.

Kilde:

• C. Kirabo Jackson og Elias Bruegmann: “Teaching Students and Teaching Each Other: The Importance of Peer Learning for Teachers”. NBER working paper no. 15202, august 2009.
• Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): “Lærer elevene mer på lærende skoler?”